Publisert i avisen Nordlys 25.11.2011
Som utflyttet Tromsværing med for lite sameblod i årene til å få drive samepolitikk på urfolknivå, må jeg nøye meg med å lytte til og kommentere språkdebatten som nå raser i nord. Det er fortvilende å se hvordan partipolitisk retorikk – på begge sider av aksen – bidrar til å forvrenge hele bildet av hva som ville skjedd om Tromsø ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.
På venstresiden reduseres spørsmålet til en sak om tåleranse og multikulturalisme, som om samene var en hvilken som helst minoritet i Norge. ”Vi” må vise ”dem” respekt, og ”vi” må få ”dem” til å føle seg velkomne. Hallo? Som Per Willy Amundsen fra FrP fremholdt i debatten på Fiskerihøgskolen 17. november gir det i Nord-Norge liten mening å skille for hardt mellom samer og ikke-samer på etnisk grunnlag. Til det har vi blandet oss for mye med hverandre. Og dette vet folk flest, de er bare ikke spesielt opptatt av samisk språksatsning. Men som jeg skal argumentere for handler ikke dette om ”å skulle være snill med samene”.
På høyresiden reduseres spørsmålet om samisk språkforvaltning i Troms til en debatt om kroner og øre. Det hele fremstilles som et kostbart vedtak som bare vil gagne noen ganske få. Men Tromsø har en ledende rolle i nordområdesatsningen, og har profilert seg sterkt som Nord-Norges "hovedstad". Da gjelder det å anerkjenne hvilket område det er Tromsø faktisk befinner seg i. Selv om det kun er noen få som faktisk snakker samisk akkurat i Tromsø, betyr ikke dette nødvendigvis at samisk skilting og språkforvaltning kun tjener noen få.
Å redusere saken til et lokalt anliggende ved å telle antall samisktalende er å underkjenne samisk kulturs betydning for Tromsø nettopp som arktisk storby; som polarforskningsby og som et internasjonalt attraktivt reisemål! Jeg husker hvor spennende jeg syntes det var å se de gæliske skiltene når jeg haiket rundt i Skottland for noen år siden. Man blir interessert og begynner å stille spørsmål: Hvem er nå skottene egentlig? Samisk identitet er en del av nord-norsk identitet, og samisk skilting i Troms vil på samme måte bidra til at vi får profilert landsdelens kulturelle særpreg og sammensatthet – også utad! Jeg er ikke i tvil om at det på sikt vil lønne seg – også i kroner og øre.
Ved å synliggjøre et språk visuelt, for eksempel med skilting, kan man demonstrere befolkningssammensetningen i et område. Multikulturalisme er et forslitt uttrykk som har blitt misbrukt i innvandringsdebattene her til lands så det holder. Felles verdier og historikk har kanskje vist seg å være viktigere enn man trodde for fellesskapsfølelsen i et samfunn. Men når man vokser opp i eget land, i områder hvor ens forfedre har levet side om side med andre folk i tusener av år, er det i mine ører ikke for mye forlangt å ønske å få se sitt eget språk bli brukt i det offentlige. I dag er det særlig viktig for et hvert språk som snakkes at det også har et skriftspråk som brukes aktivt.
Når vi Troms-væringer tenker at samisk språk ikke kan være så viktig i et land hvor alle likevel snakker norsk, er vi med på å degradere en side ved vår egen etnisitet. Selv om det kun er noen hundre som snakker samisk i Tromsø by, vil de aller fleste Troms-væringer som driver slektsgranskning finne innslag av samisk i sitt opphav. Er vi Troms-væringer virkelig så lite opptatt av vårt eget opphav? Skal man redusere så viktige og interessante kulturelle porblemstillinger til et spørsmål om partipolitikk? Her burde vi kunne enes på tvers av aksene.
Når alt dette er sagt, synes jeg ikke nødvendigvis Sametinget gjør det lett for seg selv bestandig. At de ønsker en positiv diskriminering bør de i det minste være åpne på. Hva om det viser seg at vi støtter dem i det, de gangene vi ser at det gagner, ikke bare reindriftssamer i Kautokeino, men hele landsdelen? I stedet for en familiebasert, for ikke å si klan-orientert definisjon på hva det vil si å være samisk, burde man kanskje nettopp heller la det være et spørsmål om språk – språk snakket i dag og ikke av oldeforeldre? Det er jo i språket kulturen lever sterkest. Om flere får ta del i det samiske, og ønskes inn i det samiske fellesskapet, vil hatet også minske. Det er ikke bare samer som velger å lære samisk i norsk grunnskole i dag, noe jeg håper blir sett på som et gode.
